Kennel Siggen’s tanker og erfaringer etter mer enn 30 år med stumphale avl på Pembroke.

Jeg har blitt bedt om å skrive litt til Corgipost om mine tanker og erfaringer rundt avl på stumphaler og det gjør jeg selvfølgelig gjerne.

Fra historien kjenner man til den lille korthalete hunden som har vært avlet på gårder i Pembrokeshire i Wales i århundrer, men en lignende hund med lang hale og samme bruksområde fant man i Cardiganshire. Da man begynte å tenke på raseavl rundt 1900 ble en overvekt av hundene i Pembrokeshire født med kort hale. Da kuperte man ikke halene og hundene med kort hale ble foretrukket i avl i og med at det var den ønskede halelengden. Da den engelske kennel klubben begynte å registrere de forskjellige rasene, ble de små hundene fra Wales registrert som en rase og ble parret med hverandre. Rasene ble først registrert som to forskjellige raser, Welsh Corgi Pembroke og Welsh Corgi Cardigan i 1934. Da ble de som ble født med kort hale registrert som Pembroke og de med lang hale som Cardigan. I Pembroke standarden som beskriver et raseideal, ble halen beskrevet som kort, helst medfødt. Dette medførte, etter 1934, at de hundene som ikke ble født med kort hale ble kupert av oppdretterne kort etter fødselen.

Genet som gir kort hale har vist seg å være et dominant gen, og et dominant gen vil meget fort gå tapt dersom man ikke er kjent med genetiske regler. Dersom man ønsker å beholde et dominat gen i en rase må man sørge for at en av foreldrene er bærer av genet. Det er lett å forstå at oppdretterne ønsket å beholde den valpen de mente var mest rasetypisk, og i og med at alle valpene ble kupert og ingen tenkte på nedarvingen av genet for kort hale, beholdt man ofte en valp som var kupert. Dersom man i neste omgang parret den kuperte tispen som ikke hadde anlegg for kort hale med en hanhund som også var kupert og ikke bar anlegg for kort hale ble alle valpene født med lang hale og anlegget for kort hale var tapt, med mindre man i neste generasjon parret med en hanhund som bar genet for kort hale. I og med at alle valpene ble kupert var det ingen lenger som tenkte på om hundene hadde genet for kort hale, og slik ble andelen hunder som ble født med kort hale meget raskt betydelig redusert.

Ikke før man begynte å diskutere muligheten for å forby kupering og Norge som det første landet i verden fikk forbud mot kupering i 1989, ble tanken om å finne tilbake til linjer som fremdeles hadde stuphalegenet i behold aktuell. Min engelske mentor Peggy Gamble, Blands Kennel, hadde lenge fattet interesse for prosjektet da hun aldri selv kuperte sine valper og syntes det ville være utmerket om de kunne fødes med kort hale. Spørsmålet som meldte seg, var om det fremdeles ble født valper med kort hale hos noen oppdrettere. Det viste seg at en av de største oppdretterne i England Patsy Hewan, Stormerbanks Kennel, av og til fikk valper som var født med kort hale, og Peggy og Patsy ble enige om å samarbeide om prosjektet. Peggy Gamble kjøpte en tispevalp med kort hale, Stormerbanks Bobs, og startet et systematisk avlsprogram for å gjeninnføre stumphalegenet i rasen. Dessverre døde Patsy kort etter og Peggy ble stående alene igjen med prosjektet. Både hun og jeg forsøkte å få andre oppdrettere interessert i vårt prosjekt. Peggy hadde lokale hjelpere, Peter Hopwood, (Jofren), Carol Saxton, (Perrymist) og Cliff Whitwell, (Pemwell), men de store oppdretterne var helt uinteressert i prosjektet. De var mer opptatt av å produsere fine hunder og fortsatt kupere halene enn å blande inn hunder med stumphale gen av dårligere kvalitet. Som jeg har nevnt tidligere vil man dersom man ønsker å bevare stumphalegenet måtte sørge for at en av foreldrene bærer genet og man må derfor prioritere dette fremfor bare å tenke kvalitet og at man skal vinne på utstilling. Jeg spurte mange om de ikke bare kunne ta et kull hvor de inkluderte en med stuphale gen uten nødvendigvis å prioritere stumphale avl, bare slik at jeg kunne få litt forskjellig avlsmateriale, men uten å lykkes.

Kennel Siggen hadde en valp som ble født med kort hale i vårt første kull i 1968 og også i et kull på midten av 70-tallet, men som i England ble alle valpene kupert og i og med at vi ikke beholdt tispen som var født med kort hale fikk vi aldri noen flere. Det var Irene Knudsen, Kennel Vovselia, som kjøpte valpen vi fikk med kort hale i vårt første kull. Irene hadde fått flere valper med kort hale og da kuperingsforbudet kom prøvde vi å finne ut om det fremdeles var noen av disse i live, desverre uten hell.
Da kuperingsforbudet ble innført i Norge ble heldigvis alle oppdretterne i Norge enige om at vi sammen skulle prøve å reintrodusere stumphalegenet i Pembroke rasen. Det var helt nødvendig at alle oppdretterne samarbeidet da det i Norge på den tiden ble født ca 50 valper i året. Det manglet ikke på advarsler når vi bestemte oss for å starte med avl på korte haler. Det ble presentert teorier som gikk på at valpene skulle bli defekte med tett anus og defekt ryggrad. Jeg var imidlertid ikke villig til å godta disse advarslene i og med at det finnes mange forskjellige ville dyr som alle blir født med kort hale og er absolutt funksjonsdyktige, som elg, hjort, hare, gaupe, aper og selv mennesker fødes med kort hale. Hos noen andre hunderaser fødes alle med kort hale, så hvorfor ikke også Pembroke? Selv om vi var nøye med alltid å benytte en hund med kort hale førte det ikke til at alle valpene fikk kort hale, men jeg ventet og håpet på at jeg skulle finne avlshunden som ville gi bare korte haler.

Det ble nødvendig å importere hunder med kort hale fra England. Selv om alle importene hadde mange fine hunder i stamtavlene sine var dessverre kvaliteten på hundene som ble importert ikke av samme høye kvalitet som rasen hadde i Norge på dette tidspunktet. I og med at vi måtte benytte de beste hundene med kort hale selv om det kanskje var bedre hunder med lang hale tilgjengelig, måtte vi finne oss i at den generelle kvaliteten gikk betydelig ned. De to viktigste hanhundene ble importert av Grete Hedne, Kennel Borgatun, Jofren Nabob, og Kaytop Dream Of Delight. Begge ble flittig brukt i avl og Dream of Delight ble nok den mest betydningsfulle for ettertiden. Hans mest kjente datter var Siggen’s Conny som også ble en betydningsfull avlshund. Det ble også importert flere tisper med kort hale, og av disse har nok Synnøve Miltvedt’s, Kennel Stompen, Malsis Sweet Girl fått størst betydning for ettertiden gjennom sin sønn Stompen’s Herman.

For å forbedre kvaliteten ble en stumphalet som ikke var av topp kvalitet, alltid parret med en med lang hale, og nye hunder ble importert. I og med at vi nå hadde fått etablert en stamme med hunder som hadde stumhale gen, ble det viktig å importere hunder av høy kvalitet som gjerne kunne være født med lang hale. Det er hyggelig å kunne konstatere at et møysommelig arbeid har ført til at hunder født med kort hale nå har en kvalitet som er fullt på høyde med de som er født med lang hale eller er kupert. Pembroke med kort hale plasserer seg nå jevnlig i grupper og best in show på de største internasjonale utstillinger. Det finnes nå oppdrettere med stumphale gen i sine linjer i de fleste land i Europa og Australia. Nå har også engelskmennene innsett at det ikke er noe forskjell på kvaliteten på hunder med kort eller lang hale, og flere av oppdretterne har inkludert hunder med kort hale i sine linjer. Rasens mestvinnende gjennom tidene, Pemcader Thunderball, er født med kort hale og har en bestefar fra Norge, Siggen’s Doffen, og i fem år på rad var BIR på Crufts født med kort hale deriblant Siggen’s Queen of Spades fra Norge.

For å utelukke at klubbens stumphale avl medførte uønskede helsemessige forhold inngikk NWCK et samarbeid med veterinærhøyskolen og NKK hvor vi røntgenfotograferte hele ryggraden på et assortert utvalg hunder med kort hale hvor begge foreldrene hadde kort hale. Konklusjonen fra veterinært hold var at det ikke ble funnet noe som tyder på at den korte halen også fører til andre forandringer i ryggraden.

I stort sett alle kull vil man få valper med forskjellig lengde på halene. Noen lange, noen helt korte og også mange andre forskjellige lengder. Vi vet ikke hvorfor de korte halene har forskjellig lengder, men det er et faktum at halen er den eneste benete strukturen i kroppen som kan ha forskjellig antall ben. Dette gjelder også for de lange halene. Det er naturlig å tro at den ulike halelengden skyldes modererende faktorer til stumphalegenet. Det er så vidt jeg kan vurdere umulig å forutsi halelengden på de korthalete valpene. Jeg har kombinert langhalet og korthalet og fått helt korte haler, mens jeg har kombinert to korthalete og fått korte haler med forskjellig lengde. Noen av de korte halene kan ha knekk. I forbindelse med vår rtg undersøkelse ble også noen av disse undersøkt og disse hadde også helt normal ryggsøyle så konklusjonen ble at det ikke var noen grunn til å utelukke disse fra videre avl.

Siden det gjennom mange generasjoner ikke var mulig å finne en hund som bare produserte korte haler, innledet NWCK, Veterinærhøyskolen og NKK et samarbeid med en genetiker i England, Bruce Catanach hvor man undersøkte blodprøver fra korthalete hunder som hadde to korthalete foreldre i håp om å kunne finne genet for stumphale og muligens en hund som var homozygot for dette genet. Lokuset for stumphalegenet ble funnet, men man fant ingen homozygote. Forskernes konklusjon var at genet som gir kort hale til Pembroke var et letalt gen. Siden man heller ikke blant døde valper med kort hale fant noen homozygote, konkluderte man også med at valpene som var homozygote enten ikke ble implantert i livmoren eller ble absorbert i løpet av drektigheten.

Slev om genetikerne konkluderte med at stumphale genet var dødelig i dobbel dose, var jeg ikke helt villig til å godta dette i og med at det fremdeles ikke var funnet noen hund som var homozygot. Dette endret seg da det i et kull etter foreldre som begge hadde korte haler ble født en valp som hadde tett anus og var tydelig defekt i ryggraden. Ved en genetisk test viste det seg at denne valpen var homozygot for kort hale. Dette spente ben under min visjon som gikk ut på å produsere kun Pembroke med kort hale. I og med at homozygote valper veldig sjelden blir født har avlskonsulentene i NKK konkludert med at det ikke er etisk uansvarlig å parre to hunder med kort hale. I og med at kombinering av en hund med lang og en med kort hale vil gi et statistisk resultat på 50% av hver, mens en kombinering av to hunder med kort hale vil gi 66% med kort hale, er gevinsten ved å kombinere to hunder med kort hale ganske moderat dersom målet er å avle hunder med kort hale. Man vet fremdeles ikke hva som fører til forskjellig lengde på de korte halene, og muligens vil kombinering av hunder med de korteste halene føre til at man får større antall med de korteste halene, men dette er igjen bare teorier og ingen forskere har så langt funnet dette som et interessant tema å forske på.

I og med at Pembroke med kort hale nå finnes i de fleste deler av verden og mange er interessert i å videreføre arbeidet med å beholde genet i rasen er det i dag ikke noe som tilsier at avl på hunder med kort hale vil være noen utfordring for rasens sundhet.

Leif Herman Wilberg